Som mange vet, kaller seilere høyre for styrbord og venstre for babord. Men styrbord og babord er ikke det samme som høyre og venstre. Styrbord og babord skiller seg fra høyre og venstre ved at de alltid forholder seg til båtens skrogsider. Kun når du kikker forover i båten er styrbord høyre og babord venstre. Styrbord og babord angis altså ikke utifra deg selv som person, som høyre og venstre gjør, men utifra båtens to ulike skrogsider.

Det som er foran i en båt benevnes gjerne med «for-»(forstag, forpigg osv.). Akter betyr «bak» på båtspråket (for eksempel akterstag eller akterfortøyning) Her gjelder det samme; Det er snakk om båtens for- og akterende. Det som er utenfor båten heter stadig foran og bak. Det er den båten vi er i som vi uttaler oss om.

Baug er den fremste delen av båten, fra der den begynner å smalne, og til og med spissen.

Seilere forholder seg naturlig nok til vinden og i hvilken retning den kommer fra. Derfor er det egne ord som handler om å orientere seg i forhold til vinden. Det som befinner seg mot vindretningen er til lo, mens det som befinner seg med vindretningen er til «le». Båten og seilene har også en le side og en lo side. Andre båter kan også befinne seg «til le» (med vinden) eller «til lo» (mot vinden).

Alle seil er utstyrt med skjøter. Storseilet har kun ett skjøte, forseilet har to: ett til hver side av båten. Skjøtene brukes til å trekke seilene inn mot båtens senterlinje, og slippe dem ut igjen – alt etter hvilken vinkel vinden har i forhold til båtens kurs. Skjøtene er de tauene som brukes mest på en seilbåt. De regulerer altså seilenes vinkel til båten.

Et fall er enkelt fortalt et tau som brukes til å heise et seil opp og slippe det ned igjen. Hvert seil har sitt fall. Fallene har navn etter hvilket seil de tilhører. Derfor heter det storseilfall, fokkefall, genoafall osv.

Det finnes en hel del tau som i tillegg til skjøter og fall hjelper til med å justere formen på seilene på ulike vis. Disse tauene kaller vi for «trimliner». Dette fordi linene brukes til å «trimme» seilene – endrer seilenes fasong slik at de passer til forholdene som det skal seiles i.

Storseilet heises opp og tas ned i et spor på mastens bakside. Nederst er det festet på bommen. Storseilet er som oftest det første seilet man setter (heiser), og det siste man tar ned.

Fokk eller genoa, er dypest sett to ord for den samme typen seil – samlet kalt forseil. Genoaen er størst, og er kjennetegnet ved at den overlapper masten. En fokk er aldri større enn den trekanten som dannes av masten, forstaget og dekket.

Når man seiler på kryss og svinger båten slik at man får vinden over på motsatt side, dvs gjennom vindøyet, kalles det å slå. Man sier da at båten “skifter over til motsatt hals”. Samtidig som båten svinges, løsnes skjøtet på forseilet, og strammes inn igjen på motsatt side.

Når du seiler på lens eller platt lens, altså med vinden henholdsvis skrått eller rett bakfra, og svinger båten slik at du får seilet over på motsatt side, kalles det å jibbe. En viktig del av det å lære å seile handler om å kunne jibbe på en kontrollert måte, slik at det ikke skjer skader på mannskap eller båt dersom jibben skjer ukontrollert. Da vil storseilbommen sveipe over cockpit i en enorm fart og kraft, spesielt i sterk vind. Dette kalles en “ukontrollert jibb”.

Når du skal utføre en jibb, starter du alltid med storseilet ved å stramme helt inn på skjøtet, slik at bommen står så nære båtens senterlinje som mulig. Deretter svinger rormannen båten slik at vinden kommer inn i seilet på motsatt side. Nå slippes storseilskjøtet kontrollert ut igjen. Deretter jibbes forseilet ved at skjøtet løsnes og strammes inn på motsatt side.

Å slå og å jibbe er veldig viktige deler av seilingen og er noe vi skal trene mye på i seilkurset.

Man kan selvfølgelig seile med vinden inn i seilene fra begge sider. Hvis vinden blåser inn i seilene fra styrbord, heter det å seile på “styrbord halser”. Man kan da tenke seg at båten “strekker hals” på styrbord side. Har man vinden inn fra babord side, heter det babord halser. Dette er sentrale begreper, også i forhold til vikeregler for seilbåter i mellom. Hvilken hals man befinner seg på bestemmes av storseilet. Seiler man kun med forseil, er det forseilet som bestemmer hvilken hals man befinner seg på.

Å loffe betyr å styre båten mer opp mot vinden. Når du har loffet til en ny kurs kaller vi det å seile høyere enn tidligere kurs. Å seile høyere vil altså si å seile på en ny kurs nærmere i mot vinden.

Å styre vekk fra vindretningen heter å falle av. Når du har falt av til en ny kurs kaller vi det å seile lavere enn tidligere kurs. Å seile lavere vil altså si å seile på en kurs lenger vekk fra vinden.

Kryss er å seile i sikksakk mot vinden. Det vil si å seile på en kurs så høyt eller tett mot vindens retning som 30-45 grader. Man seiler ofte litt den ene veien, og litt den andre veien. Man sier da at man skifter fra den ene halsen til den andre. På den måten kan man seile til et mål som er rett mot vindretningen.

Hvis du seiler på kryss og faller av inntil vinden kommer noenlunde 90 grader inn fra siden på båten, så heter det ikke lenger å seile på kryss. Å seile med vinden slik kalles å seile på slør. Man slipper ut på skjøtene slik at seilene befinner seg i en større vinkel på båtens lengderetning. Altså lenger ute fra båtens senterlinje. Slør er den mest effektive vinkelen til vinden man kan seile, og den aller raskeste. Slør er også en enkel kurs å seile.

Faller vi av ytterligere, helt til vinden kommer nesten eller helt bakfra, kalles det å seile på lens. Nå skyver vinden båten foran seg. Mange vil tror at dette er den mest effektive og raskeste måten å seile på, men dette er ikke tilfelle. Grunnen til det er enkelt forklart at vinden må kunne følge begge sider av seilet for å være effektivt. En annen grunn er at båten nå seiler vekk fra vinden, slik at vindens kraft på seilet reduseres tilsvarende båtens fart.

På lens slipper man skjøtene langt ut, nesten vinkelrett ut fra båten, slik at seilets flate mot vinden er så stor som mulig.

På lens er det viktig at rormannen følger nøye med på hvor vinden kommer fra. Han må styre slik at den alltid kommer inn i storseilet litt fra lo side. Falles det av for mye når det seiles på lens, vil vinden komme inn i storseilet på motsatt side. Det vil da skje en “ufrivillig jibb”.

Løygang er en skinne som går på tvers av båten, under storseilbommen. Det er ikke alle båter som har løygang. Løygang brukes til å endre storseilets profil, i samarbeid med storseilskjøtet (og andre trimliner).

En langsgående skinne på dekket med en blokk som kan flyttes fram og tilbake. Skjøtet til forseilet går gjennom denne blokka. Når blokka flyttes fram og tilbake, påvirker dette formen på forseilet.

Utover stående og løpende rigg, finnes det forskjellig typer dekksutstyr på seilbåter. Dekksutstyret skal holde fast skjøter, fall og trimliner, slik at man enkelt kan stramme og slakke på dem. Dekksutstyret kalles vinsjer, blokker, cleats, avlastere, kryssholt m.m. Den praktiske delen av seilingen handler mye om å håndtere og fastholde fall, skjøter og trimliner ved å betjene dekksutstyret.

Belastningen i skjøter, fall og trimliner kan bli så stor at det ikke er praktisk mulig å håndtere dem kun med blokker. Vinsjer er tromler som tauverket går to til fem ganger rundt. Et håndtak i midten dreier trommelen rundt. Med en vinsj kan en enkelt person trekke tau som er belastet med flere tonn. Mindre seilbåter trenger ikke vinsjer – de klarer seg med blokker.

Mange seil er utstyrt med små tråder som forteller oss noe om luftstrømmen rundt seilet. Disse trådene kaller vi for lus. Lusene viser eventuell turbulens rundt seilet ved at de begynne å flagre, peke oppover eller nedover. Hvis man ser at dette skjer, særlig langs forkanten av forseilet, så vet man at seilet ikke er trimmet riktig. På et seil som er riktig trimmet, står lusene rett bakover på begge sider av seilet.

Pålestikk og halvstikk er to knuter som benyttes veldig ofte av seilere. Dette er knuter som vi skal lære på kurset. Hver knute har sin helt spesielle egenskap. Pålestikken brukes fra alt til å feste forseilskjøtet til forseilet, til å fortøye båten. Halvstikk er en enklere knute, ofte utført på en måte som vi kaller dobbel halvstikk. Den brukes for eksempel til å feste fendere til båten.